Bli kjent med Sonoko fra Opus13
Opus13 er en av Skandinavias mest lovende unge strykekvartetter. Kvartetten ble dannet i 2014 ved Barratt Due musikkinstitutt, og består av Sonoko Miriam Welde, Edvard Erdal, Michael Andreas Grolid og Daniel Thorell. I 2022 ble Opus13 tildelt 2. pris i den prestisjetunge Banff International String Quartet Competition. I tillegg til konsertopptredener i Frankrike, Sverige og Danmark, har de spilt på en rekke festivaler som Festspillene i Bergen, Rosendal kammermusikkfestival og Risør Kammermusikkfest. Vi i Bergen Kammermusikkforening hadde lyst å bli bedre kjent med førstefiolinist Sonoko før konserten i november, og har stilt henne noen spørsmål!
– Sonoko, kan du fortelle litt om deg selv?
– Jeg er født og oppvokst i Bergen med foreldre som elsker og kan mye om musikk, og begynte å spille fiolin da jeg var fem år gammel. Jeg følte ganske tidlig at fiolin var min «greie», og likte å spille i flere timer hver dag. Jeg vet ikke hvorfor det var så gøy, men jeg følte nok på en slags mestringsfølelse og likte å lære nye melodier.
– Hvilke lærere har vært viktige for deg?
Alle lærere jeg har hatt har vært viktige på hver sin måte. Jeg gikk hos Stephan Barratt-Due i seks år, og er fortsatt regelmessig i kontakt med ham. Han er en jeg kan ringe når som helst når jeg trenger råd eller hjelp. Janine Jansen, som har vært min lærer de siste tre årene, har også betydd enormt mye for meg. Da jeg kom til henne hadde jeg fått et veldig anstrengt og komplisert forhold til øving og spilling. Hun har vært veldig tålmodig og generøs, og demonstrerer en måte å arbeide med musikk på som er organisk, nysgjerrig, og fullt av lidenskap og kjærlighet.
«Jeg følte ganske tidlig at fiolin var min ‘greie’, og likte å spille i flere timer hver dag. Jeg vet ikke hvorfor det var så gøy, men jeg følte nok på en slags mestringsfølelse og likte å lære nye melodier.»
– Hva gjorde deg interessert i kammermusikk?
– Da jeg var syv år gammel startet jeg og tre andre elever på kulturskolen i Bergen en kvartett som het JIMIA. Vi hadde det veldig gøy sammen og holdt på i rundt tre år. Britta Vindenes var læreren vår, og gjennom dette lærte jeg mange «basics» i samspill; hvor viktig det er å lytte til de andre, hvordan man viser tegn, og så videre. En annen formende opplevelse var da jeg var 14 år gammel og gikk på Unge Talenter på Barratt Due. Gjennom et helt skoleår jobbet gruppen min med Schuberts strykekvintett i C-dur, med cellist Ole Eirik Ree som var vår spillende lærer. Det var første gang jeg jobbet så grundig med et kammermusikkverk, og jeg lærte mye om blant annet balanse og intonasjon i ensemblespill.
– Hvordan balanserer du solistambisjoner med lysten til å utvikle Opus13, og kan du si litt om kvartettens fremtidsplaner?
Så langt har det ikke vært noe særlig kræsj mellom solistkarriere og kvartetten, men nå er det en spennende tid for kvartetten og jeg satser fullt på at vi skal få i gang en internasjonal karriere. Vi har mange prosjekter fremover som vi gleder oss til. Neste år har vi flere kule utenlandsdebuter, forhåpentligvis blir det plateinnspilling, og kanskje gjør vi et par konkurranser også. Ellers har vi en relativt nystartet festival på Lillehammer som arrangeres i februar hvert år, og vi har begynt å bestille nye verk av norske komponister. Selv gjør jeg litt solistoppdrag her og der. Jeg har akkurat spilt min første Brahms dobbelkonsert sammen med cellisten Pieter Wispelwey i Koblenz. I tillegg er jeg ny kunstnerisk leder for Vinterfestspill i Bergstaden.
– Hva er de største gledene ved å være kvartettmusiker?
– Felleskapet. Jeg liker at vi er sammen gjennom hele prosessen, ikke bare dagene før konsert. Det gir en trygghet som jeg aldri har opplevd i andre settinger. Jeg elsker at detaljarbeidet aldri tar slutt, og at nettopp disse detaljene og nyansene har så mye å si på en kvartettkonsert. Bare at én i gruppen bruker bittelitt mer eller mindre vibrato, eller vekt i høyrearmen, kan endre lydbildet helt. Og, selvfølgelig, kvartettrepertoaret. Mange av de store komponistene har skrevet sine mest personlige og eksperimentelle verk for strykekvartett. Å kunne utforske og fordype seg i det sammen med gode venner og musikere jeg respekterer er en stor gave.
«Mange av de store komponistene har skrevet sine mest personlige og eksperimentelle verk for strykekvartett. Å kunne utforske og fordype seg i det sammen med gode venner og musikere jeg respekterer er en stor gave.»
– Og hva er de største utfordringene ved å samarbeide så tett som i en kvartett, og hvordan arbeider dere med musikalske uenigheter i kvartetten?
– Man har ikke bare ansvar for seg selv, for mange valg man tar i livet går ut over de tre andre i kvartetten. Det er et stort ansvar og litt skummelt å tenke på av og til. Det skjer ikke ofte at vi er så uenige at vi ikke klarer å bestemme oss for noe, men når det skjer kan det hende at vi velger å gjøre den ene idéen på et par konserter og den/de andre på noen andre. Det gjorde vi da vi spilte Beethovens op. 18 nr. 1 tidligere i år. Vi ble ikke en enige om tempo i andre sats, og det kan hende at vi aldri blir helt enige om den. Det viktigste er at man gjør det 100%, uansett idé.
– Hva er dine favorittverk og din favorittkomponist innen kvartettlitteraturen?
– For å nevne noen verk... Mozarts «Dissonans», Beethovens op. 130 og op. 18 nr. 3 og 5, Brahms sine tre strykekvartetter, Janaceks «Intime brev», Mendelssohns op. 13, og Adès’ «Arcadiana». Beethoven er favorittkomponisten.
– Mendelssohns kvartett opus 13 er et verk som gløder av ungdommelig lidenskap; er du fremdeles glad for dette navnet på ensemblet?
– Ja, det er et helt spesielt verk. Det er klisjé å si, men for en reise det er. Slutten er noe av det vakreste jeg vet om, og jeg blir rørt hver gang vi kommer til den.
«Vær åpen og ta det inn! Man trenger ikke å ‘forstå’ alt for å ha en god lytteopplevelse.»
– Dere plukker stadig frem helt nye verk til konsertene. Hvordan velger dere repertoar?
– Det er alltid en kombinasjon av ønsker fra oss og fra konsertarrangørene. Vi liker å kombinere det kjente, klassiske strykekvartettrepertoaret med litt mer ukjente og nyere ting. Fagerlunds første strykekvartett, som vi skal spille i Bergen, hadde vi aldri hørt før vi ble spurt om å spille den på en festival i Finland. Vi syntes den var så stilig at vi programmerte den andre steder også.
– For mange publikummere er det vanskelig å få en god konsertopplevelse av å høre nye og ukjente verk. Hvilke lyttetips har du til oss som skal høre Sebastian Fagerlunds strykekvartett nr. 1 for første gang?
– Det er veldig stemningsfull og tøff musikk. Vær åpen og ta det inn! Man trenger ikke å «forstå» alt for å ha en god lytteopplevelse.
OPUS13 SPILLER HOS OSS 19. NOVEMBER!
Tid: Søndag 19. november, klokka 18.00
Sted: Opus XVI, Vågsallmenningen 16
Musikk av: Haydn, Fagerlund og Schubert
Sonoko er intervjuet av Sverre Hallstein Oma
Alle bilder av Nadia Norskott