Bli kjent med Ivan fra Simply Quartet

– Og hva er de største utfordringene ved å samarbeide så tett som i en kvartett?

– Det å ikke skulle ta innspill eller kritikk personlig under øvelser kan av og til være en utfordring. Fordi man gir hele seg selv i spillet er man svært sårbar. Og om man ikke er fornøyd med noe man selv gjør og allerede er selvkritisk, føles det ikke godt å få to, tre kommentarer oppå dette. Da er det viktig å huske på at kollegene mener det godt og ønsker å hjelpe. Jeg forsøker å legge til grunn at man ikke er perfekt, og at det å ha tre svært dyktige musikere ved siden av seg faktisk er en gylden mulighet for å bli bedre.

– Det å stadig vekk være på reise, balansere middager med konsertarrangører med prøver, tilbringe minst like mye tid med kvartetten som med kjæreste eller familie krever også en god porsjon tålmodighet oss imellom. Dette løser vi godt med humor. Det å jobbe så tett sammen, dele så mye og å legge til rette for å uttrykke seg så personlig i musikken, kan også fordre å være åpen om man støter på vanskeligheter, både på et personlig plan eller om det oppstår misforståelser eller konflikter innad i gruppa.

– Det å ha grunnleggende forskjellig pulsfølelse og opplevelse av tid, både musikalsk, sosialt og på reise, kan også være en utfordring. Men ettersom vi har kjent hverandre over lenger tid og har bygget opp tillit, er det også en stor berikelse som kan gi en uvurderlig følelse av tilhørighet.

– I kvartetten liker jeg å si at vi er fire dirigenter som skal samarbeide og komme frem til en tolkning, og det settes dermed krav til at alle har et personlig og sterkt forhold til musikken vi spiller og til prosjektene vi gjør. Hvorvidt man skal velge å si noe eller å ikke si noe er dermed alltid en overveielse. Og så kan det være utfordrende å bli enige om en prøvestil i en travel konsertkalender ­– om vi fokuserer på bestemte overganger i musikken, prøver ut nye tempi, eller spiller litt langsommere igjennom noen strekk for å ha fokus på koordinasjon. Vi merker også at vi har mindre tid enn da vi alle var studenter, og det å holde på en leken og kreativ prosess hvor mange løsninger blir prøvd ut opplever vi til tider utfordrende. Da kommer selvfølgelig forarbeidet til den enkelte inn. I tillegg kommer de felles premissene for tolkning som vi har funnet ut av sammen, i alle fall med komponister vi allerede har spilt, og kjenner noe av «grammatikken» til eller hvilke musikalske utfordringer vi må knekke i den riktige rekkefølgen.

– Hvordan løser dere, eller arbeider dere, med musikalske uenigheter i kvartetten?

– Når vi øver, spesielt på stykker av komponister vi ikke har spilt før, begynner vi ofte med å diskutere hvordan vi «språklig» forstår komponisten, hvilke parametere vi har for tolkning av de ulike komponistene, og hva vi synes er viktig å få frem. Dette er et viktig verktøy for å bygge en felles forståelse, eller en slags «pool» av muligheter for tolkning. Men selvfølgelig vil den subjektive følelsen i hvordan man selv opplever musikken også være helt avgjørende for tolkningen. Derfor hender det vi støter på uenigheter. Dette kan gå på karakter og uttrykk, som i sin tur påvirker bestemmelsen av for eksempel tempo. Eller det kan gå på timing og rubato, på klang og dynamikk, og så videre.

– Ofte koker meningene ned til to, kanskje tre løsninger som vi prøver ut i tur og orden. Da er det selvfølgelig viktig å forsøke å virkelig forstå og leve seg inn i det respektive forslaget, og glemme sin egen idé for et øyeblikk (men selvfølgelig ikke glemme den helt, da den skal prøves ut senere). Ved denne sammenliknende fremgangsmåten er det avgjørende at man prøver hvert forslag helt til det gir et tydelig bilde av hvor man vil, at det kommer så nærme som mulig ideen, før man eventuelt forkaster det. Noen ganger er det veldig klart om forslaget er godt eller ikke, mens andre ganger kan man ende med flere like gode forslag. Dette kan være positivt, for da har man forskjellige muligheter å spille på til ulike fremførelser. Jeg tror at det som i andre menneskelige forhold er viktig at hver av oss får ha rett av og til, og at det oppleves som dynamisk.

– Noen steder, der for eksempel én stemme begynner med et tema, eller deler hvor én av oss har en tydelig solistisk rolle, lar vi ofte initiativet og de spontane musikalske valgene ligge hos denne personen. De andre forsøker å tilegne seg dette og støtte opp under det. Men om man er uenig i initiativtakerens tolkning er det naturligvis fint å spørre hvordan denne tenker, eller rett og slett si at man ville spilt det på en annen måte. Her gjelder det at initiativtakeren er åpen for det nye forslaget og klar til å prøve det ut (uten å glemme sin opprinnelige idé!) og ser muligheten til å bli beriket av et annet synspunkt. Om det nye forslaget virkelig ikke passer en er det viktig å si at man har tenkt annerledes, eller at det ikke passer ens personlighet. Men da har man som regel også blitt styrket i sin opprinnelige overbevisning. Vi prøver å hjelpe hverandre til å få frem uttrykket og tolkningen som ligger inne i hver enkelt av oss. Det å ha en klar rollefordeling i de ulike strukturene i musikken kan hjelpe.